Den aller siste oppdateringen! MEGA BLOWOUT!

Hahahahahahahahaha!

Dere trodde bloggen var død! Dere trodde jeg ikke hadde mer å by på! Dere tok FEIL! Hahaha...ha. Whatever.

Ja. Bloggen har vært død i over to måneder. DØD, sier jeg dere. Men har den egentlig det? Ja, det har den i aller høyeste grad.


Hvorfor? Det er kanskje spørsmålet dere stiller dere. Noen vil kanskje spørre "hvor?" eller "hvem?", men det er "hvorfor?" som er det store spørsmålet. Svaret er at jeg siden Sapporo har hatt alt for mye å gjøre. Den siste måneden i Japan var så mettet med innhold og inntrykk at bare tanken på å presse det inn i en blogg gjorde meg skjelven. Etter jeg kom hjem tenkte jeg naturligvis at det ville være kjekt med en epilog, noen siste ord for å sette punktum i eventyret om Hasses ferd i Japanland, men jeg orket ikke. Minnene var for ferske. Jeg savnet dette vindunderlige landet så altfor altfor meget. Å skulle oppsummere det med skrevne ord ville ha brunget meg til tårer. Billedlig talt, altså.

Så, for to uker siden bestemte jeg meg omsider. Noe måtte gjøres. Men det kunne ikke bare bli en tradisjonell oppdatering der jeg skrev om hvorfor jeg ikke hadde skrevet noe på så lenge, sånn som jeg skriver nå. Det måtte bli noe mer. Derfor satte jeg igang med mitt mest ambisiøse prosjekt hittil:

Jeg skulle gifte meg med den amerikanske skuespilleren Tom Arnold.

Neida. Det jeg egentlig satte igang med var en film. En film som skulle oppsummere hovedtråden i hele oppholdet. En film som skulle gi deg, leseren, eventuelt lytteren om du er blind og får dette opplest for deg, et endelig inntrykk av hvordan det er å bo i Japan i fem måneder.

Det skulle ikke bli enkelt. I løpet av hele oppholdet tok jeg i overkant av 7500 bilder, og over 300 filmsnutter. Bare det å se gjennom alt sammen skulle ta lang, lang tid. Så lang tid, faktisk, at man fremdeles jobber med å finne en tidsenhet som kan måle en slik ekstrem mengde med tid. Da dette var gjort skulle alt settes sammen i en slags kronologisk rekkefølge. Dette tok også tid. Så skulle det finnes musikk som stod til alle kapitlene, og som også viste hvor sinnssykt god musikksmak jeg har. Deretter skulle jeg bruke ca seks dager på å komprimere alt ned til en menneskelig størrelse, noe som skulle vise seg å være alt annet enn lett grunnet min PC som ble satt sammen lenge før Ludvig den fjortende sluttet å bruke bleier.


Men nå er vi her. Den er ferdig. Filmen som skal avslutte bloggen som jeg i løpet av disse fem månedene har blitt så glad i.

Den hadde jo ikke vært noe om det ikke var for dere. Eller, jo, det hadde den. Den hadde blitt akkurat like fin, men jeg vil uansett si at deres innspill og kommentarer gjorde det desto mer artig å skrive. Min hatt går av til dere alle.


Så her er den. Filmen jeg i løpet av denne posten har hypet alt for høyt opp i skyene.

Og den er lang.


Veldig lang.


Værsågod, og takk for meg.



HC i Japan - Spillefilmen


(Dere vil komme til en side der dere først må skrive inn en kode som står oppført der. Så må dere vente i 50 sekunder før dere kan trykke på "download". Selve nedlastingen vil nok også ta litt tid. Men tålmodighet er som kjent gull. Om noen skulle ha problemer med å laste ned, ta kontakt!)