Hjortens eget paradis og kleinhetens band

I Naara, som jeg besoekte i gaar, var det festival med japansk trommespill. Sykt fete trommer. I tillegg kom jeg i kontakt med hjortens konge. Ogsaa kjent som flere hjorter. De loeper fritt rundt, uredde for den hvite mann. Jeg bestemte meg for aa bli med dem hjem og lage suppe. Jeg merker dette innlegget ble veldig userioest. Det er fordi jeg er sinnsykt troett. Men hotellet lar meg ikke sjekke inn foer om 30 min, saa jeg bare sitter her og sloever.

Jeg var i kveld i en liten bar i Osaka som kalte seg selv for "The Cellar". OooOOo, saa flott navn de hadde funnet for seg selv! Uansett, jeg gikk inn, uvitende om hva som ventet. Jeg haapet jo paa en masse utlendingsentusiastiske japanere som ville kaste seg over meg, men istedet ble jeg moett av 4 overfulle australiere som satt og spilte daarlig gitar. Jeg bestilte en pils (da det er uhoeflig aa bare gaa ut), og satte meg ned.

Jeg tok i bruk mitt kleineste ansiktsuttrykk, en forsvarsmekanisme jeg laerte i forsvaret i 1992. Pluteslig stanset musikken, og en av dem spurte om jeg spilte noe instrument. Jeg sa nei. Hehe, flirte jeg. Inni meg. Men han bare fortsatte aa spoerre, saa jeg nevnte at jeg jo en gang i tiden hadde proevd meg paa trommenes instrument.

Fem minutter senere satt jeg bak et lite trommesett, og akkompagnerte deres drittspilling med bedritent trommespill, ikke saa ulikt den lille gutten til venstre. Han hadde iallefall en unnskyldning i at han bare var fire aar. Jeg graat innvendig, saa hardt faktisk at det rant ut av brystvortene mine. Etter to sanger, lot jeg som om mobilen ringte, og gikk ut mens jeg snakket norsk.

Jeg tok ingen bilder der, da jeg aldri vil bli paaminnet den opplevelsen igjen. Saa naar jeg tenker over det var det dumt av meg aa skrive om den her.

Dag 5 - Kyoto

Onsdagen var siste dag i Tokyo foer min lille rundtur i Japan, og vaeret hadde bestemt seg for aa vaere helt grusomt. Sikkert 40 grader. Naar du maa skifte hotell, og drasser rundt paa 2 kofferter og 2 bagger, er det sykt chill. Men jeg fant til slutt et "Capsule Hotell' (se bildet) som funket.

Paa kvelden dro jeg til Park Hyatt Hotel Tokyo med Bjarte, til baren der Bill Murray og Scarlett Johansen var i Lost in Translation. Jeg har aldri opplevd slik service. Jeg bestilte en dobbel 31 aargammel Suntory til 6000 yen. Det var vaerdt hver oere. Jeg spiste ogsaa den beste Caesar-salaten i mitt liv. Gud saa bra! Og utsikten var Tokyos beste. Videre dro vi til Golden Guy, et bar-distrikt med over 200 bitte BITTEsmaa barer med plass til max 4 stk om gangen. Det er som aa vaere paa besoek hos noen, saa intimt er det. Mange av barene tillater ikke utlendinger, men vi fant en fin en som gjorde det, La Jetee het den, Tarantino var der visst for noen aar siden. Der kom vi endelig i snakk med noen japanere, og med litt pils innabords gaar alt mye lettere. Svaert vellykket kveld, hooooeyyy yeah very times greaat!


Jeg ankom Kyoto i gaar ettermiddag, og dro rett til mitt hotell. Det var en saakalt "Ryokan", et Japansk vertshus, med svaert enkel, japansk innredning. Kjempelite rom, men det funket helt fint. Den hadde til og med en Mitsubishi Electric-TV der man maatte legge paa penger for aa faa slaa den paa. Heeeeeywawoo!

Jeg orket ikke utforske noen templer den kvelden, saa jeg tok heller en liten bytur. Kyoto kommer ikke opp imot Tokyo eller Osaka naar det kommer til uteliv, men jeg maa innroemme det var mer behagelig aa ferdes paa gaten; ikke fullt saa mange mennesker, og litttt mindre lyd. Jeg stoette paa hva jeg trodde var en inder, men som var en engelskmann, og tok en pils, men han viste seg aa vaere en ignorant liten fjert, som bare var i Japan for aa klage paa alt og lukte urin. Jeg smoeg meg unna, og tok en tidlig kveld, da hotellet mitt har en innetid klokken 23.30, OOH!. Paa veien hjem saa jeg en vaskeekte Geisha i foelge med en aerverdig, gammel herremann med stokk. Det saa ut som de hadde det hyggelig, og jeg ville ikke oedelegge stemningen ved aa ta masse bilder. Han hadde sikkert drept meg uansett, da han maa ha vaert Yakuza. (< --- Bildet: Hvorfor jenten gjoer dette mot sin egen hund, vet jeg ikke. Stygt gjort.) Dagen i dag har jeg brukt paa templer, templer og atter templer. Swweeeet! Veldig fine saker. Jeg har ogsaa besoekt en masse hager i ekte japansk (!) stil. Ingenting er mer beroligende, trust me. Naa sitter jeg i the International Community Center. Det hadde jeg ikke trengt aa nevne, for det var ikke noe interessant. Wawo! Stikker naa. Snakkes! (Jeg snakker ikke til noen spesiell her, bare generelt.)

Dag 1 Tokyo

Oy!　Dette　blir　en　kort　oppdatering　da　jeg　sitter　paa　en　manga-cafe　som　bruker　japansk　tastatur.　Det　tar　en　evighet　aa　skrive,　da　jeg　maa　lete　meg　frem,　og　trykker　jeg　paa　mellomrom　blir　teksten　om　til　tegn.　Uansett!

Flyreisen　gikk　som　en　droem,　sov　hele　veien,　og　naar　jeg　ikke　gjorde　det,　fantes　der　en　egen　skjerm　til　hver　passasjer,　der　man　kunne　velge　blant　ca　5　filmer,　og　１０　serier.　Lett.　Aa　komme　seg　inn　til　Tokyo　var　heller　ingen　kunst,　og　vips　saa　var　vi　paa　tidenes　hotellrom　med　dildoer　i　taket,　og　10　japanske　jenter　under　sengen.　Neida.　Det　var　et　helt　vanlig　rom.　Med　do　som　kunne　sprute　vann　i　bakenden.

Skal　skrive　litt　mer　fargerikt　saa　snart　jeg　kan　bruke　min　egen　maskin!　Da　blir　det　ogsaa　bilder　og　sake(r).　Hehe.

En bloggers erklæring

Da har jeg omsider opprettet min Japan-blogg. Det stemmer. I denne bloggen skal jeg prøve å dokumentere min ferd til landet der solen står opp og månen står ned. Det har lenge vært en drøm for meg å dra dit, og nå skjer det skal du se! Ja. Uansett. Jeg vil legge ut en bråte med bilder, skrive litt her og der, og generelt være sykt fet.

Hvorvidt noen kommer til å lese denne bloggen er en helt annen sak. Det blir vel opp til hvor mye jeg promoterer den, og hvor interesserte folk faktisk er i å lese den. Merker dere hvor ydmyk jeg er? Ydmykhet skal visst være den nest beste måten å skaffe seg lesere på, etter selvironi.

Det er ved skrivende stund seks dager igjen til avreise, men det virker mer som syv. Det er fordi jeg ikke har lagt meg ennå. Det gjør jeg nå.

Yoroshiku onegaishimasu!