søndag 23. september 2007

Forsinket sumo-oppdatering

For ikke lenge siden var vi på sumokamp. Egentlig er det en stund siden. Men jeg fant ikke minnepinnen som inneholdt brorparten av bildene fra den dagen før nå nettopp. Jeg er ram på glemming, så det kan godt hende at over 30% av alt jeg skriver er ting jeg underbevisst har funnet på. Let's get ready to stumble!

- Før en kamp kan begynne må dommeren (i hvit drakt) friske opp i MC-hammer walken sin, til sumobryternes store irritasjon

Wikipedia definerer sumobryting slik: Sumo (Sumō), er en kampsport av japansk opprinnelse, hvor to brytere, eller rikishi, møtes på en sirkulær arena ca. 4,55 meter i diameter. Sporten har urgamle tradisjoner og er selv i dag fylt med høyt kolesterol og incest.

- Sumokamper er ikke uten reklame, her i sin mest primitive form. Det var for øvrig Bjarte som stod bak ideen til den lyseblå banneren.

Einar, Bjarte, Espen og undertegnede skaffet oss billige billetter lang tid i forveien, og møtte opp som tente skolelys tidlig søndag morgen klokken 14. Der var vi vitne til store, tjukke menn, og deres kampsport sumobryting. Jeg har tidligere syntes sporten virket nokså kjedelig, men det viser seg å faktisk være utrolig spennende de få sekundene det står på. Det er snakk om ekstrem muskelstyrke som ligger skjult under fettlaget, og man kjenner det riste i bakken når de gyver løs på hverandre.

- Guttene ble aldri helt enige om hvilken av sumobryterne som hadde det mest balanserte synet på situasjonen i Kashmir-området.

Selv om et utrent øye ikke nødvendigvis kan se det, er det særdeles mye teknikk inne i bildet. Det finnes noe sånt som 61 måter å vinne en kamp på, og det er ikke sjelden man ser bittesmå smurfer legge 3 meter høye gargameller i bakken ved hjelp av ren teknikk.


Det er strengt forbudt å slå hverandre, og sumobrytere flest har tar dermed i bruk det som på japansk kalles "bitch-slapping", lenge trodd å være et engelsk uttrykk, men i virkeligheten en eldgammel teknikk som ble perfeksjonert av Japans andre keiser Tenmu i år 530 b.c.

- Selv ikke sumobryterne slapp unna Macarena-feberen som nok en gang herjet Tokyo.

Etter en lang dag med mye fett, kravlet vi oss hjemover igjen for å se til barnearbeiderne vi hadde på rommene våre.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Dine bloggende innlegg er en fryd for både øyet og resten av kroppen. Nå skal jeg skrive mail til deg.

Anonym sa...

fikk streng beskjed av hc om å legge igjen en kommentar her. synes du har en artig liten blogg jeg hc. følger med argusøyne din ferd i Orienten. -Manav

Hans Christian sa...

Jeg har aldri hørt om denne manav før, jeg vet ikke hva han snakker om. Som om denne bloggen trenger flere kommentarer






.

Unknown sa...

Woho! Utrolig bra blogging for tiden. Må si du er en mann av kalibreing. Hehe, sumobryting hadde vært utrolig kult å se live. håper du nøt synet av de tunge menn. hørte de bare spiser ris og mat EN gang om dagen??

Anonym sa...

Hilsninger fra kongeriket! alltid trivelig med sumobilder. Ingenting er som når digre menn flyr ut av ringen og lander på gamle små menn. Godt å høre at dere trivdes på tiki-tiki...aaah så mange diffuse minner fra det stedet.

Anonym sa...

glemte å legge ved navnet der gitt.

Hans Christian sa...

Eyyy! Ja du skal ha for Tiki-tiki! Blir nok farlig mange turer der i den nærmeste fremtid. Vi var også innom 500 bar, et herlig sted som jeg synes å huske du også snakket om. Susukino er jo for øvrig helt majestetisk fett, er helt umulig å dra på byen der og ikke ha tidenes kveld