Halloween er best, til fest og hverdag og fest

I går, som dere muligens har fått med dere, var Halloweenenenes natt. Halloween er en helt spesiell dag. Her er wikipedias definisjon:

"Halloween er et engelsk navn på Allehelgensaften, det vil si natta før Allehelgensdag, den katolske minnefesten for Thor Arne Gvanestad og martyrer, og feiringa av denne kvelden. Ifølge engelsk tradisjon feires Halloween uten klær (nakent= «..een») den 31. oktober, dagen før 1. november, mens Allehelgensdagen eller "Dagen som ingen forbinder med noe religiøst lenger" i Norge er lagt til første søndag i november. Halloween har i vår tid særlig blitt markert i Alaska og Alger, der utkledte barn hver høst går fra hus til hus og tigger om mat og husly."

I denne anledning hadde skolens ledelse i samarbeid med IFA (organisasjonen for å gjøre det kleint for utenlandsstudenter) bestemt at det skulle bli en gedigen feiring, med brask og en anelse bram. Planen var at vi først skulle tilbake til rommet der vi hadde velkomstfesten vår, og henge litt med IFA, for så å dra tilbake til dormen vår og stelle i stand kalas.

- Finn hadde kledd seg ut som gruppen han hører på mest i disse dager: The Kids. "Dere tror kanskje jeg er ironisk, og gjør dette for å disse gruppen, men jeg elsker faktisk denne musikken og vil at dere skal respektere dette" skal han ha sagt i et intervju.

- Jeg kledde meg ut som min nabo Bjarte, og hadde på forhånd perfeksjonert min imitasjon av ham. Hvem er hvem på dette bildet? Hvis du vet svaret, si det høyt til deg selv.

Siden Halloween er den dagen i året flest mennesker kler seg ut, var ideen at vi alle skulle gjøre det. Dessverre var det dårlig med initiativ og lyst, så kun 5 av 40 gadd å gjøre det. Jeg var en av disse fem, og for det hyller jeg deg, HC.

- Oliver Kahn hadde også kledd seg ut som Bjarte.

Den første delen av festen ble som forventet en tour de force av kleinhet. Det ble faktisk til tider så uvanlig ubehagelig, at da ordføreren stakk sitt hode inn for å si hallo, utbrøt han: "Å, beklager, dette er jo ikke en halloweenfest, men settet til en David Lynch-film. Unnskyld forstyrrelsen, fortsett opptakene."

- Bjarte ble etterhvert så provosert over hvor uoppfinnsomme oppgavene til mimeleken var, at han spurte festplanleggerne (to jenter på 1,40) om de ville slåss på alvor.

Av aktivitetene som festplanleggingskomiteen hadde pønsket ut, nevner jeg matspising, saftdrikking, bingo (faktisk sant) og en mimelek med ord så vanskelige som "elefant", "fisking", "katt" og "se klein ut, uten å anstrenge deg". Da leken var ferdig, stod alle i ring uten å si noe, da ingen tok initiativ til å kåre en vinner. Da det omsider ble klart hvem som vant, skulle taperne få sin straff: Bli tatt bilde av mens de lager grimaser. Ouch. That's gotta hurt.

- Dette bildet er altså den grusomme straffen som det tapende laget måtte lide. Håper de aldri innfører denne metoden i Norge.

Andre delen av festen var langt hyggeligere. Vi stelte istand kalas med alskens musikk, drikke og spillopper, og det ble etterhvert særs god stemning i huset. Dessverre hadde jeg forrige gang vi var ute med IFA-folkene dratt noen pinlige dansemoves, og det resulterte i at hver gang jeg reiste meg fra en stol begynte japanerne å klappe i takt og rope "dances dances!". Til slutt måtte jeg bare gi dem hva de begjærte.

- Bjartes tvillingbror, Ronny, som lå i koma fra 1983 til 29. oktober i år, er på besøk denne uken. Her er han passe fornøyd etter å ha oppdaget at flasken har 1% alkoholinnhold.

- Einar valgte å ikke kle seg ut denne gangen - alt han gjorde var å bruke hansker på føttene. Ellers var alt som vanlig.

- Skolens mest opplyste lærer hadde valgt å ta med seg sine barn på den første delen av Halloween-festen. Jeg har uten tvil aldri sett så skuffede barn. Og jeg har sett særdeles mange skuffede barn i mitt liv.

Japanere er som kjent glade i å drikke, men de har en alkoholtolleranse på nivå med armhulen min. Og når da velmenende nordmenn som Espen skjenker dem med Fernet Branca, hender det de mister balansen og begynner å sveve:


Da klokken var fire, begynte folk å rusle, og denne karen kunne omsider begynne med morgengymnastikken. Neste dag våknet jeg klokken fem av nostalgien i mitt hjerte.

SPECIAL FEATURE PRESENTATION

"Besøk fra Planeten Goksøyr"

En film i én del