Men bloggen var ikke død!

Etter femten uker uten oppdateringer vender denne bloggen omsider tilbake med braksuksess. Har vært mye å gjøre både fagmessig og sosialt, og all fritiden min har gått med på å konsentrere meg om å ikke oppdatere bloggen, men nå går vi inn i en ny storhetstid. Eventuelt en helt vanlig tid. Jeg orker ikke skrive mer i denne introduksjonen, så jeg bare går videre.

Byliv

Da vi hadde fri på fredag, valgte Bjarte, Einar, Martin og jeg å tilbringe kvelden i Sapporo sentrum. På en torsdag? Ja, vi hadde nemlig fri på fredag. Første stopp var på megarestauranten "Sapporo Beer Garden", et forhenværende ølbryggeri. Opplegget der er at man betaler ca 200 spenn for å spise og drikke så mye man vil, for så å forlate stedet så fort som mulig etter 90 minutter har passert.

- Jeg forsøkte febrilsk å vaske håret med det store kondomet som hang fra taket, men så forklarte Martin at det ikke var brukt, og dermed ubrukelig til mitt formål.

- Restauranten er blant annet kjent for at de bruker A1-ark som smekker. Jeg ble med ett tatt tilbake til min tid som 16-åring.

- Bjarte ble med ett tatt tilbake til sin tid som nyfødt. Einar bruker fremdeles smekke, så han forandret ikke ansiktsuttrykk.

- Smekkene hadde to funksjoner: 1. Stoppe sikkel fra å treffe Kashmir-genseren, og 2. Se ut som en superhelt når man tar turen til toalettet, som befant seg ca 100 meter unna der vi satt.

Maten gjorde godt, og maten gjorde vondt. Men den var veldig god, altså. Bjarte, for mange bedre kjent som norsk reklames antimaterie, kom på ideen å prøve ut den nye grammatikken vi hadde lært, og det ble til at vi alle skulle bruke to nye grammatiske konstruksjoner når vi henvendte oss til kelneren. Det hele viste seg å bli ganske så morsomt, og... hmmm. Blir vanskelig å få fram humoren i det, man måtte på en måte være der. Og ha studert japansk.

- Da Bjarte så hva vi andre gjorde med smekkene våre ble han veldig lei seg, men han snudde kjapt sorg til glede, og gjorde det samme som oss.

Gode og mette, og skeive i skøytene, fant vi oss en taxi med vårt navn skrevet på seg med små til mellomstore bokstaver. Hvor vi skulle? Til stamstedet, naturligvis. Shosukedon, eller bare "kiosken" på folkemunne, har etterhvert blitt en fast rasteplass på sene kvelder, og torsdag var intet unntak. Eller var det det? Nei.

- Da kvinnen til venstre på bildet spurte kameramannen om en sigarett (derav håndbevegelsen), foreslo Bjarte lynkjapt at jeg skulle sjekke om hans venstre skulder var en erogen sone. Bjarte gav opplevelsen thumbs up.

Etter et par timer med varmt i koppen mot kulde i kroppen, så vi oss ut en bowlinghall. Deretter spilte vi bowling i bowlinghallen. Jeg vant begge rundene med litt for god margin, mens de to andre tapte de to rundene med litt for god margin.

- Bjarte ble fryktelig lei seg da han ikke en eneste gang klarte å få ballen til å bevege seg, og brøt sammen...

...for så i neste øyeblikk å takke herren for at James Blunt er populær også på japanske bowlinghaller.

Kveldens siste stopp var en bar. Den lå i en gate.

- Jeg hadde prøvd å forklare at jeg ikke var keen på å bli sjekket opp av verken Martin eller Bjarte, men Martin trodde jeg var ironisk. Bjarte mente jeg var ikonisk.

SPECIAL FEATURE PRESENTATION

Konkurranse!

Det stemmer folkens! Jeg fyrer løs med konkurranse nummer to! Etter braksuksessen med den forrige, skulle det da bare mangle.

Så la ikke kommentarene ligge under snøscooteren! Kjør på og vær flink, så skal du se at du får noe kjekt når jeg kommer hjem.