Kakebaking med despot i spissen

Det var onsdag kveld, og gjengen stod nok en gang samlet rundt stekepannen i påvente av at ovnen skulle bli varm. En mann i 20-årene ved navn Einar Goksøyr, hadde tatt seg inn på dormens premisser med en pose full av gulrøtter, philadelphia-ost, erfaringer, mel, sukker og nyheter fra Danmark om en ny energidrink.

"Sett dere ned, jeg skal lage en gulrotkake. Jeg gir dere nå hver deres oppgave."

Og det gjorde han med glans. Bjarte ble bedt om å spille Super Nintendo med mild interesse:


Jeg skulle speide etter Jesus Kristus, vår frelser:


Martin skulle forvrenge tid og rom, og begynne å spise kaken før kakebakingen i det hele tatt var påbegynt. Hendelsen inspirerte meg til å skrive en usann setning om bildet under:


Yuta skulle knekke en asjett i to ved hjelp av karate, en kampsport han aldri hadde lært seg. Men Einar insisterte på at alle stereotyper er sanne, og Yuta var så høflig at han ikke turte si nei. Han måtte sy fem sting, og kommer ikke til å bo med oss på tre uker, eller til Einar sier unnskyld:


Einar skulle holde på kakene helt til de hadde nok bakterier fra hånden hans til at folk bare var litt keene på kake. Slik ble fallhøyden mye mindre:

Jeg endte opp med å ikke spise kake, da den var oppspist innen jeg fikk fullført denne setningen.