Oppdatering med bismak av deilig deilig høst

Etter den fenomenale suksessen med forrige update, kommer her en statusoppdatering på livet mitt. Den som leser videre, vil få et sjeldent innblikk i mitt sinn, såvel som diverse bilder av ting som finnes.

Høsten har kommet for fullt her i Sapporo, den har faktisk kommet så langt på vei at den er på vei ut. På tirsdag fikk vi alle i oppdrag å dra ut og "finne høsten", og ta med noe fint tilbake for å vise til klassen. For faste lesere av denne bloggen skulle det ikke komme som noen overraskelse at vi blir behandlet som førskolebarn, og det ser ikke ut til å forandre seg med det første.

- Bjarte brukte inntil nylig tre timer hver dag på å skli nedover skolens gelendre baklengs, og en formidabel fanbase bygget seg sakte men sikkert opp. Til slutt måtte skoleledelsen be ham slutte, da det gikk utover de andre elevenes konsentrasjon, såvel som renheten til gelendrene.

Vi er alle enige om at vår lærer Hiromi er det snilleste, mest følsomme menneske vi har møtt; her om dagen skulle hun fortelle om hva hun liker å gjøre på fritiden, og det viste seg å være "lykkelig gråting, smiling og å tenke hyggelige tanker om andre mennesker."

- Sladrespeilet, den syvende statsmakt.

I andre nyheter så har Yuta, Espen og jeg startet vårt eget band. Yuta skal spille gitar, Espen bass og trommer, og jeg trommer og bass. Bandnavnet vårt, "King Strong" fikk vi på en bar, en sen fredagskveld av en japaner med engelskkunnskaper på nivå med en banan. Første bandøvelse ble en smule dritt, da det viste seg at for at vi skulle bruke skolens instrumenter så måtte to japanere ha oss under oppsyn. De fikk etterhvert tilnavnet "kleinhetens tempelriddere".




Finn, Bjarte og undertegnede dro ut på byen på fredag, og var seffern innom stamstedet Shosuken. For flere bilder fra stamstedet, sjekk Finns blogg: DiggInJapan.

- De nektet å la meg være med på bildet om jeg ikke viste det internasjonale tegnet for "jeg foretrekker fasttelefon framfor telegraf."

Etter noen timer med munter samtale, og femten "hva betyr *sett inn vanskelig japansk ord* ?", måtte vi innom McDoe, som for tiden har tidenes burger til salgs: MegaMac. Den er som en Big Mac, bare at den har to ekstra burgere, og mye høyere wow-faktor.

- MegaMac, a sight for sore eyes.

- Mengde glede i én MegaMac-bit: 56.

Vi var også innom en batting dome, et sted man drar for å slå baseball i flere timer i strekk. Det holdt med 10 minutter, da treffprosenten lå på under 0%. Seriøst.

Etter fullendt nedverdigelse, var vi keene på å dra videre, men Sapporo by var dessverre den kvelden oversvømt av amerikanske matroser, som alle tilsynelatende hadde bestemt seg for å gjøre utelivet kjiipt for alle andre. Etter fem timer med leting etter et bra sted å drikke, måtte vi gi tapt. Klokken var tross alt over elleve på kvelden.