Insektbitt for den som liker puss

Da var det på tide med en oppdatering, og denne gangen om min helsetilstand. Den er helt grei. Men la oss ikke glemme den gangen jeg for litt over en måned siden ble stukket av noe jeg trodde var en mygg, men som viste seg å være noe helt annet! Kronglete setning det der.

Uansett, jeg våknet på et hotell i Kyoto og var full av myggstikklignende insektbitt, og klødde i vei, ekstatisk etter å endelig ha fått oppleve den delen av den japanske floraen. Kløen fortsatte. Og fortsatte. Og ble verre. Og fortsatte. Så en dag ble den borte. Det var digg, trodde jeg.

Én uke senere så jeg at noe som så ut som et gnagsår hadde begynt å danne seg. At det angivelige gnagsåret satt på eksakt samme sted som insektbittet, og lå ca 2 meter over helen min, tenkte jeg ikke over. Alt jeg tenkte var : "Oy, nå får jeg vel skaffe meg sandaler. Dette kan umulig være noe som kommer til å plage meg de neste fire ukene, så jeg lar det åpne såret være i fred."

- Yuta: En levende helgen

Såret ble bare større og større, rødere og rødere, og jeg ble mer og mer bevisst på det. Så for ca en uke siden la jeg merke til at såret hadde bestemt seg for å skifte farge. Nå var det en herlig blanding av gult, grønt og blodrødt i midten. Hypokonder som jeg er, kastet jeg meg på telefonen til sykesøster, og ødela den. Hun sa jeg ikke trengte å betale for den, men neste gang skulle jeg heller prøve å ringe henne. I tillegg sa hun at det garantert var et insektbitt, og at det var veldig infisert. Hennes anbefaling var å dra til sykehuset sporen streks, og det gjorde jeg.

- Slik så såret mitt ut etter tre uker

To dager senere dro jeg sammen med tilsynsvakten Yuta, som hadde skaffet meg gratis ride med noen kompiser av ham, og de kjørte meg helt til sykehuset (ca 20 min unna). Vel fremme fulgte Yuta meg inn og snakket med resepsjonen. Så fant jeg ut at jeg hadde glemt lommeboken, og da dro han likeså godt til nærmeste minibank og tok ut penger for meg.

Så satt han sammen med meg i venterommet i sikkert 1 time og 20 minutter, mens kompisen hans satt utenfor i bilen. Så ble han med meg inn til legen og forklarte hele situasjonen. Til slutt betalte de for parkeringen (selv om jeg selvfølgelig insisterte på å gjøre det selv) og kjørte meg helt hjem igjen. Alt innen klokken 11 på formiddagen. Alt uten at jeg hadde bedt om det. Sykt greie disse japanerne, skal dere vite.